Bildegalleri:

Hestmanden (1911)

MS Gamle Oksøy (1962)

D/S Kysten 1 (1909)

Taubåten Fix

Slepebåten Fix hjemmehørende i Fredrikstad istandsettes nå ved fartøyvernsenteret. Fartøyet er fra 1891 og var byggenummer 17 ved Fredrikstad mekaniske verksted. I hele sin fartstid frem til slutten av 1980-årene ble skipet benyttet som slepebåt på Glomma og i kystområdene rundt Fredrikstad. I 1945 var fartøyet involvert i den såkalte slepebåtaksjonen ledet av Milorg.



T/B Fix 1920-tallet (fotokopi: T.B: Jensen)	T/B Fix 1980-tallet (fotokopi: T.B: Jensen)	Fix ankommer Bredalsholmen (foto: B. Nesdal)

T/B Fix er, sammen med slepebåten Oscarsborg, de eneste gjenværende fartøyene fra Slepebåtaksjonen, eller Operation Polar Bear 6east som aksjonen egentlig het. Da tyskerne begynte å miste grepet på det okkuperte Europa mot slutten av andre verdenskrig, ble det satt i verk tiltak fra de allierte for å hindre store ødeleggelser ved tysk kapitulasjon. Ved kapitulasjonen i Normandie hadde tyskerne brukt slepebåtene til å trekke større skip ut i havneinnløpet, hvor både skip og slepebåt ble senket. På denne måten blokkerte tyskerne havna, og skapte vansker for de allierte. For å hindre noe liknende i Fredrikstad, ble 12 av byens slepebåter kidnappet i ly av mørket den 8 februar 1945. Under stor dramatikk forlot båtene havna og seilte over grensa til Sverige. På tross av flere observasjoner ble ikke forsvinningsnummeret oppfattet før dagen etter. Aksjonen var iverksatt fra London, ledet av Milorg, og kom til å bli en av de mest vellykkede aksjonene i det okkuperte Norge. Inge Stensland, som den gang ledet aksjonen i regi av Forsvarets Overkomando i London, er i dag sammen med Riksantikvaren den viktigste bidragsyteren for å få fartøyet i standsatt.

Etter at fartøyet hadde stått på land i Fredrikstad i flere år ble det i 2008 fraktet til Bredalsholmen for istandsetting. Her ble fartøyet sandblåst og undersøkt med ultralyd. Flere spant var nær rustet helt bort og flere stålplater var det rett og slett hull i. For at skipet igjen skulle kunne bli sjødyktig måtte det gjennom en omfattende istandsettingsprosess. En stor utfordring var å forme spantene nøyaktig uten hverken skikkelig tegningsmateriale eller gode maler fra de gamle spantene. For at fartøyet skal beholde sin opprinnelige form var det likevel viktig at disse arbeidene ble utført med stor nøyaktighet.

Flere reparasjoner har blitt foretatt på fartøyet oppigjennom dets historie som slepebåt, og svært lite av den opprinnelige klinkbygde konstruksjonen var bevart i akterskipet. Dette er derfor istandsatt i sveist utgave, mens resten av fartøyet er bygd opp igjen ved bruk av tradisjonell varmeklinking.