Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter
The Bredalsholmen Shipyard and Preservation Center
The Bredalsholmen Shipyard and Preservation Center
|
Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter overtar eierskapet til slepebåten Jan, Planen er å få slept båten til Kristiansand og sette den på land for videre vurdering. JAN + SIMRAD SONAR |
 |
Seildampskipet Hansteen ble bygget i 1866 ved Nylands mek. Verksted. Hansteen var Norges første havforskningsskip. Hansteen fikk i oppdrag å markere grenselinjen til sjøs mellom Norge og Russland i 1869. I 1872 ble Hansteen tatt ut av tjenest og brukt som kongeskip for Oscar II, i sammenheng med tusenårsfeiringen for samlingen av Norge. I 1898 ble Hansteen solgt til Innherred Forenede Dampskibsselskab i Steinkjær og ombygget til brønnbåt. Frem til 1950 ble Hansteen brukt som lokalrutebåt, først på Trondheimsfjorden, og siden på Helgelandskysten under navnet Haarek. I 1915 fikk båten stormdekk og nytt overbygg. Haarek skiftet navn til Ivar Elias og ble brukt som losjiskip i Florø for fiskere i årene 1950-1962. Overbygget og rigg ble fjernet, og en brakke ble bygget på stormdekket. I årene 1962-1978 ble Hansteen fortsatt brukt som losjiskip, denne gangen for Blå Kors i Akerselven i Oslo, med 57 sengeplasser fordelt på to dekk.
I 1978 ble skipet berget før det etter planen skulle blitt senket. Hansteen ble restaurert i perioden 1979-94. Fartøyet ble tilbakeført til havforskningsskip slik det var etter 1872. Stiftelsen Hansteen tok over fartøyet. Det ble deretter brukt til charterturer.
 |
 |
|
Hansteen på Bredalsholmen 2003 |
Hansteen taues ut av dokken |
Nye behov for utbedringer dukket opp mot slutten av 1990-tallet, kort tid etter at Hansteen var satt i drift igjen. Skroget var i dårlig forfatning og tilfredsstilte ikke skipskontrollens krav. Meninger var delte om skipet skulle settes på land og brukes som museum, eller om det fortsatt skulle holdes i drift. Det siste alternativet ble valgt. Fartøyet gjennomgikk derfor omfattende reparasjoner med stålutskifting i hud og spant ved Bredalsholmen i 2002-2003. De hele platene som måtte skiftes ble klinket slik det var gjort opprinnelig. Der bare deler av en plate ble skiftet, ble den nye innfellingen sveist mot den eldre platedelen, og klinket mot øvrige plater. På denne måten ble mest mulig av det originale materialet bevart, selv om arbeidsmetodene ikke var like dem som ble brukt i perioden skipet ble tilbakeført til. Hardanger Fartøyvernsenter tok seg av dekksarbeid og innredningen.
I 2014 gjennomførte Bredalsholmen og Hardanger Fartøyvernsenter en tilstandskontroll etter forespørsel fra Riksantikvaren. I 2016 var Bredalsholmen på en ny besiktigelse. Kjelen og skorsteinen skal sendes til Bredalsholmen for arbeid i 2017. Kjelen skal repareres og det skal klinkes ny skorstein.
M/F Folgefonn ble produsert som byggenummer 370 fra Bergensk Mekaniske Verksteder sin avdeling på Solheimsviken i 1938. Navnevalget skapte debatt, da det i 1908 forliste et HSD-skip ved navn D/S Folgefonden på Trøskenesfluen ved Skånevik og 27 menneskeliv gikk tapt.
Fergen var utstyrt med en Wichmann 4-sylindret enkeltvirkende semi-dieselmotor på 300 bhk, tonnasjen var 197 brt, lengden er 120 fot, bredden er 27 fot og den var 10 fot dyptgående. Den hadde en kapasitet på 20 biler og 300 passasjerer.
Dette var HSDs første spesialbygde bilferge og den første virkelige storfergen i Hordaland. Den var sterkt inspirert av danske bilferger og fartøyet kan være en av de siste klinkbygde bilfergene som finnes igjen. Den ble umiddelbart etter levering satt inn i ruten mellom Ålvik og Kinsarvik i Indre Hardanger. Folgefonn har senere trafikkert nesten alle fergerutene til HSD og gikk i trafikk helt til 1979. Hun var 41 år da hun ble pensjonert.
Erfaringen med M/F Folgefonn styrket HSD sin vilje til å satse på fergedrift, men med krigsårene som fulgte – ble dette satt på vent. Etter at forsvaret rekvirerte båten 9. april 1940, fant tyskerne fergen etterlatt i Eidfjord. Okkupasjonsmakten viste stor interesse for et fartøy med så stor kapasitet, men fergen var for sentral som kommunikasjonsåre mellom Øst- og Vestlandet til at tyskerne fikk overtatt fartøyet.
Etter hvert som bilturismen tok seg opp i etterkrigsårene, maktet ikke M/F Folgefonn å ta unna toppene i trafikken. Hun var heller ikke dimensjonert for de nye, større turistbussene og i 1953 ble den større M/F Hardangerfjord med plass til 30 biler levert fra BMV.
M/F Folgefonn ble sommeren 1957 flyttet over til Sunnhordaland, hvor den trafikkerte ruten Leirvik - Valevåg - Mosterhamn - Halsnøy – Sunde, med unntak av enkelte vikariat i andre deler av HSD sitt nettverk – var det her fergen gjorde sin tjeneste frem til 1979.
I England
M/F Folgefonn ble i 1979 solgt til Dixon`s World Wide Travel som hadde planer om å bygge fergen om for turistfart i Egeerhavet. Dette ble det ikke noe av, og heller ikke planene om å bygge den om til en flytende nattklubb ble gjennomført.
Hun ble solgt til Erith Yatch Club, som la henne opp i Themsen som flytende klubbhus. Der har de tilpasset Folgefonn for å gjøre den mer passende som klubbhus. Side- og akterskott på broa ble fjernet for å gjøre salongen oppe større. Bildekket inn under øvre dekk ble kledd inn fremme og akter. På babord side av midtcasingen ble det laget et storkjøkken.
Som klubbhus trengte ikke lenger fergen å etterkomme pålegg fra Sjøfartsdirektoratet. Ei heller nyere krav til passasjerkomfort eller arbeidsmiljø. De normale endringsprosessene stoppet derfor opp, så innredning og alle viktige konstruksjoner i Folgefonn er derfor i all hovedsak urørt. Klubben som driftet fergen la vekt på å endre så lite som mulig om bord, da de malte – så malte de for eksempel rundt de norske tekstene på skotta. De fleste endringene som ble gjort i England var lett å fjerne.
I 2010 kastet Folgefonn loss fra plassen sin i Themsen og fikk skyss med M/S Eide Trader på sin vei hjem. Hun har fungert som museumsskip ved Hardanger Fartøyvernsenter en periode, før hun ble tauet hit til oss på Bredalsholmen.
Hun er fredet av Riksantivaren. Nå har fergen fått midler, og vi skal i samarbeid med Hardanger Fartøyvernsenter i desember 2017 gå i gang med arbeid på henne.
Bredalsholmen har tidligere utført arbeid og reparasjoner på Børøysund. Fartøyets originale, kullfyrte dampmaskin brukes fremdeles. Børøysund ble bygget i 1908 ved Trondhjems mek. Værksted med klinket stålskrog og tredekk.
Fartøyets første eiere, Trondhjems Lægtercompagni, kalte skipet for Odin og brukte det som passasjerbåt i lokalrutefart i Trøndelag, og som slepebåt. Under første verdenskrig ble Odin rekvirert av marinen og brukt som vaktfartøy ved innseilingen til Trondheimsfjorden. I 1923 ble skipet kjøpt av Hjelma og Herdla Dampskibsselskab og omdøpt til Skjergar. Skjergar gikk i rute mellom Øygarden og Bergen, før skipet ble solgt videre til Vesteraalens Dampskibsselskab i 1925. Omdøpt til Børøysund seilte skipet i lokalrutefart i Lofoten og Vesterålen frem til 1960. Hadsel Yrkesskole på Melbu kjøpte skipet det året, og brukte det i undervisningssammenheng. Fartøyet ble omdøpt til Hyma. Fra 1965 lå skipet stort sett i opplag, inntil Norsk Veteranskibsklub i Oslo kjøpte det. Eierne har igjen kalt skipet for Børøysund. I 1989 ble det vernet av Riksantikvaren. Skipet har vært ombygget flere ganger, men Norsk Veteranskibsklub har nå restaurert skipet til slik det så ut etter en ombygging i 1935.
I 2002 hadde vi Børøysund i dokka fra oktober til november. Den 13. oktober ankom dampskipet Bredalsholmen for å få gjennomført mindre reperasjoner. I påvente av dokking ble ble gang- og arbeidsområder tildekket og utstyr tilrigget. Vi utførte tykkelsesmålinger og gjennomførte inspeksjoner. Skipet gikk inn i dokka 21. oktober og ble der til 8. november. Børøysund forlot Bredalsholmen 16. november.
Platetykkelsen i Lasteromsskottene forut i lasterommet ved spant 36 og kjellerskottet akter i lastrommet ved spant 26 ble målt. Ankerkjettingen ble også inspisert. Alle disse målingene viste tall som ble sett på som tilfredstillende av skipskontrollen.
I tillegg til de nevnte målingene skulle også tilstanden til akterpeaken undersøkes. Akterpeaken på Børøysund er en ferskvannstank for kjelen. Den var tidligere sementvasket, men sementen var nå forvitrert og restenen lå samlet i bunnen av tanken. Det nå ubeskyttede stålet hadde tydelig overflaterust i skrog og skott. Platetykkelsen på tanktoppen viste likevel fine verdier. Videre ble tanken sandblåst og sprøytet med maling. Gjentatt sementslemming ble overveid, men ble funnet for lite holdbart - da hudplatene utgjør sidene i tanken ble hensynet til holdbarhet vurdert som vesentlig.
Sugerøret i hylseskottet i rørforbindelsen mellom tank og kjele ble skiftet, det ble også satt inn nye pinnebolter i skottet. Overbordventil ble reparert og lasteriggen ble utebedret.
Etter dokksetting gikk hovedarbeidet ut på å skifte plater. Mellom spant 18 og 29 ble ei hudplate skiftet, det ble også utført mindre reperasjoner på deler av plater under lysventilene ved spant 22-23, 24-25 og 27-28.
I 2017 utfører vi en reperasjon på kjelen til Børøysund. Vi vil reparere skadede partier på fyrgangene. Vi vil slipe rene, fylle på med sveis og slipe plant (bøtre) tæringer i kjelskall og ildskall. Vi vil også ta for oss skummerør med skummetallerken, sirkulasjonsrør og bunnblåserør.
 |
 |
 |
Børøysund på Bredalsholmen.
Les mer om Børøysund på hjemmesiden til Norsk Veteranskibsklub
Fullriggeren Sørlandet ble bygget som skoleskip i 1927 ved Høivolds Mekaniske Verksted. I 1958 ble det satt inn en dieselmaskin om bord. Sørlandet er ikke blitt utsatt for like mange endringer som de andre norske skværriggerne Statsraad Lehmkuhl og Christian Radich.
I 2005-2007 ble det gjennomført et større restaureringsarbeid om bord, da ble skuta renovert fra topp til bunn.
Bredalsholmen fikk oppdrag med å lage teknisk-historisk dokumentasjon, da innredning i akterskipet skulle fornyes. Vi demonterte innredningen, sandblåste og klinket inn nye stålplater der det var behov. Utvendig skuteside ble også sandblåst. Flere plater, spant og dekk måtte utskiftes.
Teknisk-historisk dokumentajson: Sørlandets innredning i akterskipet
Foruten at vi også oppgraderte mye av sanitær- og røropplegg, hadde vi også oppdrag med å legge nye tredekk utvendig på bakk- og halvdekket. Andre underleverandører oppgraderte det elektriske anlegget og fornyet lugarinnredninger i akterskipet.
Les: Legge tredekk på stålfartøy
Samtidig ble hele den stående riggen demontert og overhalt. I 2012 var Sørlandet i dokk i Tyrkia for nye utbedringer. Det ble da sendt et klinkelag fra Bredalsholmen ned dit, for å bistå det tyrkiske verftet. En eksotisk opplevelse for de involverte.
Senere - i 2015 fikk vi oppdraget med å restaurere hele sanitærområdet under bakken. Det ble da demontert alt av toaletter, dusjer og røropplegg. Det ble oppgradert til bedre sanitærforhold med ny innredning. Samtidig ble det utført tjenester ved vanlig klassing og sertifisering.
Sørlandet taues ut av dokken på Bredalsholmen, 2015
Bredalsholmen foretar arbeid på M/S Brandbu.
Fartøyet eies av Randsfjordmuseene og ligger ved Randsfjorden. 
Tidligere har Bredalsholmen laget ny maskincasing til Brandbu, og bunnstokker og hudplater er blitt skiftet ut. Utskifting av hudplater fortsetter nå i 2017. Flere reparasjons- og fornyingsjobber jobber skal utføres om bord.
Gamle Oksøy er et tidligere fyrforsyningsskip bygget i 1962. I 1997 ble skipet gitt vernestatus som spesialfartøy av Riksantikvaren, og gitt til Bredalsholmen. Lindesnes Fyrmuseum overtok skipet i 2014.
Det ble utført en del skrogarbeid mot bunn i lasterommet i 2012 i forbindelse med klassing av fartøtyet. Skrog og rigg ble sandblåst og overflatebehandlet. Kjele og rørsystemet ble skiftet. En lekkasje i ytre hylseboks ble utbedret.
Riksantikvaren bevilget i 2013 1,5 millioner for istandsetting av Gamle Oksøy. Det viktigste tiltaket var at fartøyet fikk en langt bedre korrosjonsbeskyttelse enn tidligere ved at skroget utvendig ble sandblåst og malt. Tæringsskadene i skroget var i ferd med å bli kritiske, og måtte stoppes for å unngå ytterligere stålutskiftinger.
I 2014 ble det utført utskiftinger og reparasjon av ståldekk og rennestein i styrhuset.
Det tidligere fyrforsyningsskipet Gamle Oksøy
Jøsenfjord ble bygd ved Christiansands Mekaniske Verksted A/S i Kristiansand. I september 1886 ble båten levert til Dampskibsselskabet Lindesnæs, Farsund og fikk navnet D/S Lindesnæs. Båten fikk bygg nr. 42 og ble utstyrt med en 2-sylindret Compound dampmaskin som ytet 40 NHK og som ga båten en fart på 10,25 knop.
Fredrikshald 1 ble sjøsatt i 1890 som byggenummer 78 ved Nylands mekaniske verksted i Kristiania, og levert til rederiet Fredrikshalds Dampskibsselskab. En 2-cylindret compound dampmaskin fra Nyland mekaniske verksted ga det nybygde lasteskipet en fart på 7 knop.
Fredrikshald 1 ble satt inn i godsrute mellom Halden og Oslo, og fraktet blant annet cellulose for industrien i Halden. Det var med en slik last skipet sank ved Kjøløen 4. september 1912. Fartøyet hadde vært overlastet, men det ble raskt hevet og satt i fart igjen. I 1928 skiftet rederiet navn til Halden Dampskibsselskab, og fartøyet ble dermed omdøpt til Halden 1.
9.april 1940 havnet skipet i kryssilden mellom Blücher og Oscarsborg festning. Livbåten og skorsteinen ble truffet av småkalibret skyts, men kapteinen greide likevel å ta fartøyet tilbake til Drøbak.
 |
 |
 |
||
| Skutesidene sandblåses. | Fartøyet har igjen navnet Fredrikshald. | Dekk før restaurering. |
I 1957 ble skipet solgt til Pål Bjørnes i Sund kommune ved Bergen. Det ble da ombygd til motorskip, og skiftet navn til Sundbuen. I 1961 overtok Odd S Skimmeland fra Haugesund den gamle traveren som da ble satt inn i godsrute mellom Stavanger og Bergen under navnet Solvang III.
Ved lossing i Stavanger havn i 1975 kom et hiv med stålrør for langt ut, og stykkgodlasten i lasterommet forskjøv seg. Skroget krenget og tok inn vann. Besetningen på tre rakk å gå tørrskodd i land før båten kantret og sank. Fartøyet ble senere hevet, og solgt til forsikringsselskapet John Torkelsen i Haugesund. I perioden 1976-2006 hadde båten navnet Jotor.
I 2006 ble skipet solgt til sjømannsforeningen i Halden som hadde et ønske om å restaurere det. Fartøyet fikk da igjen sitt opprinnelige navn, Fredrikshald 1.
September 2011 ankom fartøyet Bredalsholmen. Etter kort tid ble det dokksatt, og klargjort for sandblåsing og tilstandskontrollarbeider. Frem til mars 2012 ble disse arbeidene utført, og kalkyler for en
totalrestaurering utarbeidet. Det ble her konkludert med at store deler av skrogkonstruksjonen på babord side og i hekken må skiftes ut. I tillegg må både båtdekk og hoveddekk samt innredninger akterskipet fornyes. Alt stålarbeid vil bli utført etter eldre håndverksmetoder, hvor konstruksjonsdelene blir sammenføyd med varmekinking.
Høsten 2012 kom skrogarbeidene i gang, forskipet og lasteområdet ble prioritert. Per 1. mars 2013 er det fornyet stål i så å si samtlige spant på babord side fremfor spant 18, fem hudplater er demontert og i ferd med å fornyes. Flere dekksbjelker er reparert, og fremre lasteromskott istandsatt med omfattende stålutskiftninger. Våren 2013 ferdigstilles lasteområdet, før man tar fatt på de omfattende arbeidene i maskinområdet og akterskipet.
I 2015 ble lugarområdet demontert Det ble avdekket store rustskader i skuteskiden og på spant og kneplater. Hudplater og kneplater ble skiftet, samt ett spant. Flere spant ble reparert.
Adresse:BredalsholmenN-4623 Kristiansand |
Kontakt:Tlf: 38 60 10 50E-post: post@bredalsholmen.no |
Åpningstid:Man-Fre:08.00-15.00Avtal tidspunkt for besøk! |