D/S Mjøsfærgen

I og med at fergen var en pendelferge, med ror og propell i begge ender, var den sårbar når isen kom. Selv om skroget var sterkt for å tåle påkjenningene fra isen, ble det gått til anskaffelse av en lastebil som gikk over isen - om påkjenningene skulle bli for harde for fergen. De gangene isen holdt på å legge seg gikk gjerne fergen hele natten for å holde råken åpen. I mange år var fergeløpet over Mjøsa det mest trafikkerte i Norge, målt i både antall biler og antall passasjerer.

​

"Mjøsfærgen" ble etter hvert erstattet av en ny ferge i 1950, men hun fortsatte som reserveferge på  Mjøsa fram til den ble solgt. Den ble deretter omdøpt til "Randsfjordferja 1" og fraktet til Randsfjord i 1967. Der ble den ombygd. Tidligere var det to styrhus, men nå ble kun ett stående igjen. Etter ombyggingen var fergen blitt 60, 6 fot lang. Motoren ble også skiftet ut, og en Volvo Penta på 240 hk ble satt inn i maskinrommet, som hadde blitt plassert på motsatt side av styrhuset for stabilitetens skyld.

​

I 1972 ble det slutt på ordinær drift da kapasiteten til ferjen viste seg å være for liten. Etter 1990 har den vært i privat eie under navnet "Randsfjorden", før den 2013 ble vernet av Riksantikvaren og fraktet tilbake til Mjøsa. Der ble den trukket opp på Minneslippe ved Minnesund. Den blir i dag ivaretatt av Mjøssamlingene for restaurering, med et mål om nytt passasjersertifikat.

​

I mai 2014 utførte Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter reparasjoner på fergen; det ble innfelt plater i skroget, både med sveis og med klinking. Det ble også montert og utbedret pakninger i forbindelse med ror og propeller.