M/F Folgefonn
Sin tids største og mest moderne bilferge i Norge
M/F "Folgefonn" ble produsert som byggenummer 370 fra Bergensk Mekaniske Verksteder sin avdeling på Solheimsviken i 1938. Fergen var utstyrt med en Wichmann 4-sylindret enkeltvirkende semi-dieselmotor på 300 bhk, tonnasjen var 197 brt, lengden 120 fot, bredden 27 fot og den var 10 fot dyptgående. Med en kapasitet på 20 biler og 300 passasjerer, var "Folgefonn" i 1938 den største bilfergen i Norge.
"Folgefonn" var HSDs første spesialbygde bilferge og den første virkelige store fergen i Hordaland. Navnevalget skapte opprinnelig debatt, da det i 1908 forliste et HSD-skip ved navn D/S "Folgefonden" på Trøskenesfluen ved Skånevik og 27 menneskeliv gikk tapt.
Den nye "Folgefonn" var sterkt inspirert av danske bilferger og fartøyet kan være en av de siste klinkbygde bilfergene som finnes igjen. Den ble umiddelbart etter levering satt inn i ruten mellom Ålvik og Kinsarvik i Indre Hardanger. "Folgefonn" trafikkerte seinere nesten alle fergerutene til HSD og gikk i rutetrafikk helt til 1979.
Erfaringen med "Folgefonn" styrket HSD sin vilje til å satse på fergedrift, men med krigsårene som fulgte – ble dette satt på vent. Etter at forsvaret rekvirerte båten 9. april 1940, fant tyskerne fergen etterlatt i Eidfjord. Okkupasjonsmakten viste stor interesse for et fartøy med så stor kapasitet, men fergen var for sentral som kommunikasjonsåre mellom Øst- og Vestlandet til at tyskerne fikk overtatt fartøyet.
Etter hvert som bilturismen tok seg opp i etterkrigsårene, maktet ikke "Folgefonn" å ta unna toppene i trafikken. Hun var heller ikke dimensjonert for de nye, større turistbussene og i 1953 ble den større M/F "Hardangerfjord" med plass til 30 biler levert fra BMV.
"Folgefonn" ble sommeren 1957 flyttet over til Sunnhordaland, hvor den trafikkerte ruten Leirvik - Valevåg - Mosterhamn - Halsnøy – Sunde, med unntak av enkelte vikariat i andre deler av HSD sitt nettverk – var det her fergen gjorde sin tjeneste frem til 1979. Hun var 41 år da hun ble pensjonert.
I England
"Folgefonn" ble i 1979 solgt til Dixon`s World Wide Travel som hadde planer om å bygge fergen om for turistfart i Egeerhavet. Dette ble det ikke noe av, og heller ikke planene om å bygge den om til en flytende nattklubb ble gjennomført.
Youtube: Erith Yacht Club: A History
Hun ble deretter solgt til Erith Yatch Club, som la henne opp i Themsen som flytende klubbhus. Der tilpasset de "Folgefonn" for å gjøre henne mer passende som klubbhus. Side- og akterskott på broa ble fjernet for å gjøre salongen oppe større. Bildekket inn under øvre dekk ble kledd inn fremme og akter. På babord side av midtcasingen ble det laget et storkjøkken.
Som klubbhus trengte ikke lenger fergen å etterkomme pålegg fra Sjøfartsdirektoratet. Ei heller nyere krav til passasjerkomfor eller arbeidsmiljø. De normale endringsprosessene stoppet derfor opp, så innredning og alle viktige konstruksjoner i "Folgefonn" forble derfor i all hovedsak urørt. Klubben som driftet fergen la vekt på å endre så lite som mulig om bord – da de malte så malte de for eksempel rundt de norske tekstene på skotta. De fleste endringene som ble gjort i England ble dermed lette å fjerne.
Hjem til Norge
I 2010 kastet "Folgefonn" loss fra plassen sin i Themsen og fikk skyss med M/S "Eide Trader" på sin vei hjem. Hun fungerte som museumsskip ved Hardanger Fartøyvernsenter en periode, før hun ble tauet hit til oss på Bredalsholmen.
"Folgefonn" ble fredet av Riksantivaren i 2011. Nå har fergen fått midler, og i samarbeid med Hardanger Fartøyvernsenter gikk Bredalsholmen i gang med arbeidet på "Folgefonn" i desember 2017.
