D/S Hestmanden
En veteran fra to verdenskriger
"Hestmanden" ble bygget av Laxevaag Maskin- og Jernskibsbyggeri i 1911 for rederiet Vesteraalens Dampskibsselskap og ble deretter satt inn i kystgodsrute. Vesteraalens Dampskibsselskap hadde tradisjon med å navngi fartøyene sine etter geografiske områder, og "Hestmanden" er oppkalt etter en fjellformasjon på Hestmandøy i Nordland fylke som ser ut som manen eller nakken på en hest.
"Det heldige skipet"
Etter utbruddet av første verdenskrig ble "Hestmanden" leid ut til britiske myndigheter, og "Hestmanden" seilte deretter med britisk mannskap i farvannene rundt Storbritannia og de britiske øyer. Hun seilte også i konvoier fra Frankrike og til Arkhangelsk i Russland, og på hjemveien fra Arkhangelsk var hun et av få skip som overlevde konvoifarten.
Skjønt det var farlige farvann i et krigsherjet Europa, seilte "Hestmanden" gjennom første verdenskrig uten store skader, og hun fikk rykte på seg for å være et "heldig skip" for mannskap å være om bord på.
Da de tyske okkupasjonsmaktene angrep Norge 9. april 1940 var "Hestmanden" på nordgående kystgodsrute, og hun lå seinere i Svalbard for å laste kull da regjeringen sendte ut befalingen om at alle norske handelsskip som befant seg utenfor tysk kontroll skulle seile til Storbritannia. Resten av krigen var skipet underlagt Notraships kontroll og seilte i hovedsakelig britisk farvann da "Hestmanden" ikke hadde kullager store nok til å seile i trans-atlantisk godsfart. Under andre verdenskrig pådro "Hestmanden" seg flere småskader av varierende slag, men flaksen sto det "det heldige skipet" bi og ved krigens slutt returnerte hun til Norge. Fartøyet var deretter det første norske skipet som seilte til Finnmark med materiale for gjenoppbyggingen av Norge.
I 1946 ble "Hestmanden" tatt inn på verksted for en større ombygging og modernisering, og hun fikk bl.a. byttet kullfyringen ut med oljefyring. Broen ble innbygget og nytt styrhus ble bygget oppå det gamle. I 1955 ble "Hestmanden" solgt til Høvdingen Skipsopphogging, og seilte deretter videre under navnet D/S "Vegafjord". Høvdingen Skipsopphogging hadde kjøpt rettighetene til både tyske og norske krigsvrak, og "Vegafjord" kom til å delta i en rekke hevings- og bergingsprosjekter i årene framover. Hun fraktet også stål fra tyske skipsvrak ut av Norge, bl.a. fra slagskipet "Tirpitz".
"Vegafjord" gikk i drift fram til 1964 da hun ble lagt i opplag. Det ble gjort et forsøk allerede den gang på å bevare "Hestmanden", da Høvdingen Skipsopphogging var klar over fartøyets historiske verdi og tok kontakt med Norsk Sjøfartsmuseum, men bevaringsforslaget førte ingen vei. "Vegafjord", heldig nok en gang og unnslapp opphugging, men ble liggende mange år i opplag.
Etterkrigsårene
"Hestmanden" liggende i opplag i Meisfjorden på 1970-tallet.
Reddet
Etter mange år med forfall ble fartøyet berget av Norsk Veteranskibsklubb i 1979, og ble til slutt slept til Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter i 1992. Det var et ekstremt slitent og forfallent fartøy som haltet inn i tørrdokken.
I forbindelse med 50-års jubileet til frigjøringen av Norge i 1995, bevilget Stortinget 5 millioner kroner til restaurering av fartøyet under den forutsetningen at "Hestmanden" skulle være et seilende krigsminnesmerke over krigsseilerne. Dette ble starten på en av de mest omfattende restaureringene vi har sett innen norsk fartøyvern.
I 1996 fikk "Hestmanden" status som vernet av riksantikvaren, med det mål å restaurere skipet til slik hun så ut i 1947, og fartøyet eies i dag av Stiftelsen Hestmanden. Stiftelsen Arkivet fikk ansvaret for driften av det nasjonale krigsseilermuseet om bord fartøyet, mens Vest-Agdermuseet fikk etter hvert totalansvaret for vedlikehold, drift og formidling.
Etter over 19 år på Bredalsholmen ble "Hestmanden" overlevert til kunden høsten 2011: 23. september ble skipet sjøsatt nøyaktig 100 år etter den første sjøsettingen i 1911. Den 17. november forlot skipet Bredalsholmen, og den 22. november ble skipet døpt på nytt med over 400 krigsseilere og Hans Majestet Kong Harald til stede. Det heldige skipet seilte på ny.
Det var et enormt restaureringsarbeid som ble lagt ned i det som er blitt norgeshistoriens største og mest omfattende fartøyvernprosjekt, og ved levering framsto skipet klargjort til formidling av krigsseilernes historie.
Både kunde og Riksantikvar uttrykte tilfredshet med det restaureringsarbeidet som ble lagt ned, og sistnevnte uttalte bl.a. følgende:
"Riksantikvaren bruker over 80 millioner på restaureringen av "Hestmanden". Et slikt løft klarer vi bare én gang. I så måte er "Hestmanden" også unik. Ikke noe annet fartøy har fått, eller kommer til å få, like mye penger. Likevel synes vi pengene er vel anvendt. Norge er våre krigsseilere stor takk skyldig. "Hestmanden" vil stå som et monument over deres innsats."
I løpet av de siste årene av restaureringsarbeidet kom svært mye på plass: stålskroget ble ferdigstilt; lugarene på båtdekket, styrhus og bro ble ferdigstilt; fartøyets forskip fikk splitter nytt tredekk; alt av skipsutstyr, rigg og utstyr for last ble istandsatt og montert, og utvendig fikk skipet full overflatebehandling og ble malt i Notrashipsflåtens grå farge. Trearbeidet ble utført i samarbeid med Hardanger Fartøyvernsenter.
For fartøyvernsentrene har "Hestmanden" hatt en helt enestående betydning. Helt siden starten var "Hestmanden" en sentral del i arbeidet med å bygge opp et kompetansesenter innen eldre håndverksfag og restaurering av vernede stålskip. Slik skipet framstår i dag er et resultat av mange års nitidig restaureringsarbeid som har gitt oss uvurderlig kunnskap om hvordan slike fartøy skal istandsettes og vedlikeholdes.
