Kast rustdjevelen over bord - stålfartøyets tause fiende

"Kast rustdjevelen over bord!" Illustrasjon fra 1974: Rust og malin til sjøs, av Gunnar Brekke

Av Håkon Sandåker og Bjørn Anders Nesdal, Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter

Blant alle utfordringer ved vedlikehold av eldre stålfartøy, er det én fiende som alltid må bekjempes – rusten. Korrosjon undergraver ikke bare fartøyets strukturelle integritet, men utgjør også en av de største langsiktige truslene mot bevaringen av vår maritime kulturarv. Rusten må aktivt og kontinuerlig motarbeides. I denne artikkelen går vi gjennom hvordan rust oppstår, hvor den angriper mest, og hvordan den kan behandles og forebygges med respekt for fartøyets antikvariske verdi.

Hvor angriper rusten?

Erfaringer fra Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter og de øvrige nasjonale fartøyvernsentrene viser at korrosjon sjelden opptrer tilfeldig. Det er særlig i områder hvor det ikke er tilkomst at rusten trives aller best. Enkelte konstruksjonsdeler og områder er erfaringsmessig særlig utsatt:

• Innvendig i skroget, særlig ved dekksgjennomføringer, skarptanker, kjettingkasser og rennesteiner. Her skaper fuktighet, mekanisk slitasje og begrenset ventilasjon et rustfremmende miljø.

• Hudplater, spesielt ved naglehoder, platestøt og nat, hvor kondens og mangelfull overflatebehandling kan gi grobunn for tæring.

• Under belegg og betong, hvor vanninntrenging kan forårsake omfattende skader uten at det umiddelbart oppdages.

• I vannlinjeområdet, hvor sjøsprøyt, luft, bølgeslag og mekanisk slitasje svekker maling og beskyttelse.

• Rustsprengning kan oppstå mellom konstruksjonsdeler, for eksempel mellom spant og bunnstokker eller kneplater. Disse forbindelsene er særlig kritiske, da rusten her kan redusere og til slutt ødelegge den strukturelle styrken. Dette lar seg vanskelig stoppe uten at delene demonteres, repareres og klinkes eller boltes sammen igjen.

• I vanntanker, særlig der hvor tankene er behandlet med kalkbaserte belegg som calsitt. Når calsitten tørker og sprekker, oppstår det ofte rust i sprekkene, og det kan være vanskelig å oppdage før skaden er et faktum.

Disse observasjonene bekrefter vurderingene til ingeniør Isak Klausen i foredraget Rustforekomst i skibsskrog fra 1935, og illustrerer at kampen mot rust er gammel – men fortsatt aktuell.

Hvordan fjernes rust?

Grundig fjerning av rust er avgjørende før overflatebehandling:

• Rusthammer brukes til mindre områder og punktvis fjerning av rust. Verktøyet må ha butte egger for å unngå skader i stålet.

• Pneumatiske nålepikker og "humler" (slaghjul) er mer effektive for større flater, men må brukes med varsomhet for å unngå mikroskader.

• Sandblåsing gir best resultat, men krever grundig tildekking og etterarbeid.

• Sandvasking kan være et alternativ, men har begrenset effekt på porøse overflater.

• Laser-rustfjerning er en ny og presis metode som benytter høyenergilys for å fordampe rust uten å skade underliggende stål. Teknologien er spesielt egnet for detaljerte eller vanskelig tilgjengelige områder, og etterlater minimalt avfall. Metoden er imidlertid kostbar, krever spesialisert utstyr og kompetanse, og er foreløpig lite utbredt i frivillig fartøyvern. Den har likevel potensial som supplement ved restaurering av særlig verdifulle eller sårbare konstruksjoner.

Viktig: Alt arbeid må følges av umiddelbar maling, helst samme dag. Fukt og kondens kan ellers starte nye rustprosesser før beskyttelsen er på plass. Vær også klar over at dette arbeidet mest sannsynlig vil fjerne alle malingslag og alle spor i malingslagene på ditt fartøy, derfor er tilstrekkelig dokumentasjon før arbeidet utføres essensielt.

Verktøy for fjerning av rust. Nålepikke, humle og hammer.

Hva males med?

Moderne malingssystemer gir bedre rustbeskyttelse og lavere miljøbelastning enn eldre alternativer. Likevel må man i antikvarisk arbeid veie autentisitet mot funksjon:

• Blymønje var tidligere brukt som grunning og var for øvrig et suverent godt produkt. Den ga god heft og langtidsbeskyttelse, men er nå forbudt i Norge på grunn av helse- og miljøfare. Den er ikke lenger tilgjengelig i handel.

  

  Blymønje ble tidligere brukt som grunningsstrøk på skipsskrog. Denne gjenkjennes på den karakteristiske rødfargen. Ved fjerning av gammel blymønje er det nødvendig med bruk av skikkelig verneutstyr.

• Moderne systemer med dokumentert kvalitet gir bedre beskyttelse og anbefales, særlig utvendig. Her finnes det i dag gode alternativer både for primer og toppstrøk, med hensyn til vedheft, fleksibilitet og levetid.

• Håndpåføring med pensel er avgjørende i kritiske områder, og særlig på klinkbygde skrog. Det vi kaller «å stripecoate» innebærer at man mellom hvert sprøytestrøk påfører et ekstra strøk med pensel rundt naglehoder, langs platekanter og i alle plateskjøter. Det er erfaringsmessig her rusten oppstår først, og dette tiltaket gir betydelig forbedret beskyttelse.

• Pensel med naturfiber anbefales ved håndpåføring, da den gir bedre malingsopptak og dekkevne, spesielt på ujevne og detaljrike flater.

Forebygging – vedlikehold og katodisk beskyttelse

Vedlikehold er en kontinuerlig innsats, og det viktigste tiltaket mot korrosjon er å holde overflatene rene og intakte. Et overflatesystem har kun effekt så lenge det ikke er punktert. Når maling eller belegg er brutt, har rusten fri tilgang til stålet. Derfor er følgende tiltak avgjørende:

• Hyppig ferskvannsspyling av malte flater fjerner saltavleiringer og forlenger levetiden til malingssystemet. Dette er et enkelt og rimelig tiltak som etter vårt syn burde etableres som rutine på hele verneflåten.

• Grundig vask før overmaling forbedrer heft og reduserer risikoen for skjult korrosjon.

• Unngå løse stålgjenstander i direkte kontakt med malte flater, da dette kan skade belegg og skape mikroskader som blir startpunkt for rustangrep.

Katodisk beskyttelse med offeranoder reduserer galvanisk tæring – husk jevnlig inspeksjon, rengjøring og utskiftning ved behov.

Oppsummering

Rustbekjempelse handler ikke bare om teknikk – men om forståelse. Man må vite hvor rusten oppstår, hvorfor, og hvilke tiltak som gir langsiktig beskyttelse. Gjennom riktig kunnskap og metodisk arbeid kan vi sammen sikre at verneverdige stålfartøy forblir levende kulturminner – og ikke ender som rustne vrak.

De nasjonale fartøyvernsentrene bistår gjerne med rådgivning – uavhengig av om fartøyet ditt er i tre eller stål.